Gratangen kirke
Gratangen kirke ble tatt i bruk 27. februar 1972. Da var kirkebyggene preget av at modernismen og postmodernismen var blitt de dominerende formspråk. Et typisk trekk er en søken etter en form for regional eller lokal tilknytning. Dette vises ved at tårnet er utformet som et seil og symboliserer Gratangens sterke bånd til havet.
Gratangen kirke
Gratangen kirke ble innviet 27. februar 1972 og vigslet av biskop i Nord-Hålogaland, Monrad Norderval. Kirka ble oppført her på «Hamnhausen» (norrønt: hamn, ankringsplass – haus, hode eller bergknaus) etter at det var tilbudt gratis tomt av grunneier Kristine Lind Grøttland. Området ble også kalt Hågen, eller Håjen på lokal dialekt.
Grunnarbeidet startet høsten 1970 og grunnsteinen ble nedlagt 18. oktober samme år. Tradisjonen forteller at biskop Norderval lenge ivret for at det måtte bygges ny kirke i Gratangen. Vigslingen ble hans siste gjerning som biskop før han ble pensjonist.
Arkitekt var Oskar Norderval mens ansvarlig for bygging var entreprenør Astrup Pedersen. Altertavla er lagd av kunstneren Ellen Marie Hærnes.
Kirka har 220 sitteplasser. Det opprinnelige orgelet ble senere skiftet. Det nye er i bygd 1985 av Jemlich Orgelbau i Dresden. Det har 2 manualer, pedal og 12 stemmer.
Gratangen kirke er i hovedsak bygd av betong og glass. Den er utformet i et modernistisk formspråk, men er bygd i en periode der modernismen går over i postmodernismen. Et av trekkene ved postmodernismen er en søken etter en form for regional eller lokal tilknytning.
Dette vises ved at tårnet er formet som et seil og symboliserer Gratangens sterke bånd til havet.
Gratangens sterke bånd til fiske og fangst kommer også fram ved at en modell av ishavsskuta «Nyken» henger inne i kirka.
Menighetssalen ble innviet 30. april 2006 og er direkte tilknyttet kirka.
Da kirka skulle bygges måtte den gamle veien forbi kirkegården forlenges. Under kommunens navnetildeling i 2010 ble veien gitt navnet Kirkeveien.
Kilder:
Avisa Fremover
Harstad Tidende
Johnsen, Hans Marin: Årstein – ei kort brukerhistorie. 1999
Johnsen, Hans Marin: Årstein Navneverk. 2004
Lind, Johan og Lind Grøttland, Kristine: Årstein i gamle dager. Ca. 1970
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. 1993
Skylddelingsforretning 1876
Tekstansvarlig: Ove Olsen. Gratangen historielag.
The Gratangen Church
The Gratangen Church was opened 27 February 1972. Modernistic in its style, it was built in the era when modernism was succeeded by postmodernism. One of the characteristics of postmodernism in architecture is the attachment to the region or the place where the building is erected. In this case, the belfry has a sail-like shape, symbolizing that traditionally, the people of Gratangen have been fishermen and sailors.
The Gratangen Church
The Gratangen Church was inaugurated 27 February 1972 and sanctified by Monrad Norderval, the Bishop of Nord-Hålogaland. The church was erected here at <
In the autumn of 1970, the work on the foundation started, and 18 October of that year was the day when the laying down of the foundation stone was celebrated. Tradition has it that Bishop Norderval for a long time had been encouraging that a new church was to be built in the Municipality of Gratangen.
Mr. Oskar Norderval, the Bishop’s son, was the architect, while a local entrepreneur, Mr. Astrup Pedersen, was responsible for the actual building of the church. The artist Ms. Ellen Marie Hærnes made the altarpiece.
The church has 220 seats. The original organ was replaced in 1985, and the new one was made by Jemlich Orgelbau of Dresden, Germany. The organ has two keyboards, a pedalboard and twelve registers.
The fact that a model of the MS <
The Congregation Hall was inaugurated on 30 April 2006. It has its close connection to the church.
When the church was to be built, the old road alongside the cemetery had to be extended. As a part of the municipality’s 2010 naming of the roads here, the road to the church was named Kirkeveien (meaning the Church Road).
Sources:
The Fremover newspaper.
The Harstad Tidende newspaper.
Johnsen, Hans Marin. 1999. Årstein – ei kort brukerhistorie.
Johnsen, Hans Marin. 2004. Årstein Navneverk.
Lind, Johan and Kristine Lind Grøttland. Ca. 1970. Årstein i gamle dager.
Rasmussen, Alf Henry. 1993. Våre kirker.
Skylddelingsforretning 1876. (Survey Function of 1876).
Responsible for the text: Ove Olsen, of Gratangen Historical Association
Translation into English: Stein Thraning
Rivtták girku
Rivtták girku rabai guovvamánu 27.beaivvi 1972:s. Das lea modernisttalaš hápmi, muhto lea huksejuvvon dan áigge gos modernismma lei rievdamin postmodernismman. Mihtilmas postmodernismmain lea báikkálaš čatnon dovddaheapmi. Dat čájehuvvo girkotoartnain mii lea hábmen dego borjjas, čájehan dihte Rivttága oktavuođa mearain.
Rivtták girku
Rivtták girku vihahuvvui guovvamánu 27.beaivvi 1972:s Davvi-Hålogalándda bisppas, Monrad Norderval. Girku ceggejuvvui dáppe “Hamnhausen”:is (dološdáru: hamn, áŋkorastansadji – haus, oaivi dahje lásis) maŋŋá eanaeaiggát Kristine Lind Grøttland fálai nuvttá huksensaji. Báiki namma lei maid Hågen, dahje Håjen báikkálaš suopmanii.
Vuođđobargu álggii 1970:s ja vuođđogeađgi bidjui golggotmánu 18.beaivvi seamma jagis. Bispa Monrad Norderval lei guhká áŋgiruššan ođđa girkohuksemis Rivttágii.
Oskar Norderval lei arkiteakta ja Astrup Pedersen lei fas entreprenevra. Áltártávval lea hábmejuvvon dáidáris Ellen Marie Hærnes.
Girkus leat 220 čohkkánsajit. Vuosttaš orgel dađistaga molsojuvvui. Ođđa orgel lea huksejuvvon Jemlich Orgelbauas Dresdenis. Das leat guokte manuála, pedálat ja 12 stemmat.
Girku siste lea modealla mii govahalla skiipa “Nyken”. Dat čájeha Rivttága nanus gaskavuohta guolásteapmái.
Searvegoddesála vihahuvvui cuoŋománu 30.beaivvi 2006:s ja lea čatnon girkui.
Go galge girku hukset, de lei dárbu guhkidit luotta mii manná girkogárddi meaddel. Nammajuolludus oktavuođas 2010:s šattai namma Kirkeveien.
Gáldut:
Avisa Fremover og Harstad Tidende
Johnsen, Hans Marin: Årstein – ei kort brukerhistorie. 1999
Johnsen, Hans Marin: Årstein Navneverk. 2004
Lind, Johan og Lind Grøttland, Kristine: Årstein i gamle dager. Ca. 1970
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. 1993
Skylddelingsforretning 1876
Teaksta vásttolaš: Ove Olsen, Rivttága Historjájoavku.
Jorgaleaddji lea Sunná Kielland Einejord
