Årstein kirkegård, gammel del
Kirkegården ble åpnet 1882. Inntil da hadde alle fra Gratangen blitt begravd på Ibestad. For folket i den indre delen av Gratangen kunne seilasen ut til Ibestad være lang og tung når man skulle begrave sine døde. Historien forteller om flere begravelsesfølger som har blitt overrasket av dårlig vær. Kirkegården har vært utvidet tre ganger: 1934, 1969 og 2001.
Årstein kirkegård, gammel del
Kirkegården ble åpnet 1882. Den gamle delen måler 50 m x 40 m. Da kirkegården kom her på Årstein ble det en lettelse for folk i indre Gratangen. Man slapp nå lange og ofte farefulle båtferder for å få gravlagt sine døde.
Handelsmann Saugestad var en framsynt mann som så behovet for en kirkegård inne i fjorden. Tradisjonen forteller at han var sterkt medvirkende til etablering av kirkegård på Årstein. Etter at han ble valgt til Ibestads ordfører i 1881, hadde han også fått den politiske tyngde som skulle til. Andreas Kristoffersen, som arbeidet hos Saugestad, ble satt til å være oppsynsmann for kirkegården.
De fleste i den midtre og indre delen av Gratangen gikk nå over til å bruke denne kirkegården.
Ni personer ble gravlagt første året. Felles jordfestelse var 1. november. Året etter var tallet økt til tretten. I 1891 ble atten personer gravlagt her.
De to første begravelsene ble foretatt 20. april 1882. Det var Mikkel Johnsen f. 1790 sammen med et av barnebarna, John Jakobsen f. 1855. John døde 11. februar og bestefaren 16. mars. Som skikken var ved dødsfall om vinteren, ble kistene satt i naustet i påvente av at tela gikk ut av bakken.
Neste begravelse var 12. juni, da Randi Halvorsdatter, Elveneshaugen, ble gravlagt.
På første halvdel av 1900-tallet ble det plantet gran. Det ble også ført opp et redskapshus på nedre del av kirkegården. Dette huset er senere fjernet, og etter at det var blitt bygd klokketårn etter den første utvidelsen, ble redskapene oppbevart der. Klokketårnet sto øverst på kirkegården tett ved veien. Det ble veltet av en storm i tida før kirka var klar til bruk og klokka ble i stedet tatt i bruk som ei av de to klokkene i kirka.
I teksten på gamle gravsteiner kan det ligge mye historie. I årene med epidemier først på 1900-tallet ble mange familier rammet. Mange med samiske og kvenske aner kan også finne familiemedlemmer her på denne eldste delen.
De gamle grantrærne ble svært store og røttene forårsaket skader på gravsteinene. Noen av de største trærne ble tatt ned på 1990-tallet, og i 2017 ble de siste fjernet. Telling av årringene viste at planting har blitt utført ca. 1930.
Veien som går langs kirkegården var opprettet under utskifting av gården i 1876. Den var da anlagt som en felles vei over eiendommene fram til «Nesset» og ble kalt Strandveien. Da kirka skulle bygges ble veien dit gjort til en del av den gamle veien og opprustet. Under navnetildelinga i 2010 fikk den navnet Kirkeveien.
Det har vært tre utvidelser: 1934, 1969 og 2001. Siste del ble vigslet av sogneprest Tore Helland 8. juli 2001, da også den siste av åkrene her i «Glugget» (norrønt: gluggi, åpning, utsikt), ble tatt i bruk til kirkegård.
Kilder:
Johnsen, Hans Marin: Årstein – ei kort brukerhistorie. 1999
Johnsen, Hans Marin: Årstein Navneverk. 2004
Lind, Johan og Lind Grøttland, Kristine: Årstein i gamle dager. Ca. 1970
Ministerialbøker for Ibestad
Skylddelingsforretning 1876
Ansvarlig for tekst: Ove Olsen, Gratangen historielag
Årstein cemetery, old part
The cemetery was inaugurated in 1882. Until then, the dead from Gratangen had been buried in the cemetery by the Ibestad Church. For the people in the inner part of Gratangen, the voyage outwards the fiords to Ibestad might be long and troublesome when one’s dead were to be buried. History tells of numerous occasions when bad weather surprised mourners sailing to Ibestad. The Årstein cemetery has been extended three times: in 1934, 1969 and 2001.
Årstein cemetery, old part
The cemetery was inaugurated in 1882. The size of the old section measures 50 metres by 40 metres. People in inner Gratangen were relieved when the new cemetery here was established. The long and frequently dangerous voyages necessary to bury one’s dead were now something of the past.
Mr. Konrad Saugestad, the local trader, was a visionary who realized that a cemetery in the inner parts of the fiord was needed. Tradition has it that he was influential in the establishment of a cemetery at Årstein. After his election as the Mayor of Ibestad in 1881, he had the necessary clout to make his idea of the cemetery a reality. Mr. Andreas Kristoffersen, one of Mr. Saugestad’s employees, was given the task of cemetery supervisor.
Most people in the middle and inner parts of Gratangen now started using this cemetery.
Nine dead were buried during the first year, in 1882. The was a common interment on 1 November, as the first interment. The following year, the number increased to thirteen. In 1891 eighteen dead were buried here.
The two first burials were performed on 20 April 1882, when Mr. Mikkel Johnsen (born 1790) and his grandson, John Jakobsen (born 1855) were buried on that same day. John had died on 11 February and his grandfather on 16 March. As customary when people died during the winter, the coffins had been placed in the boathouse, awaiting thaw.
The next funeral was on 12 June when Randi Halvorsdatter, Elveneshaug was buried.
During the first half of the 1900s spruce were planted. A tool shed was built at the lower part of the cemetery. This house was removed later on, and after a belfry had been built after the first extension of the cemetery, the tools were kept there. The belfry stood at the upper part of the cemetery, by the road. A storm made the tower capsize just before the newly erected church had been made ready for use, and the belfry bell was mounted to serve as one of the two bells in the church belfry.
We can find much historical information in epitaphs. Many families lost loved ones during the epidemics of the early 1900s. People with Sami or Kvaen ancestors can find relatives on this the oldest part of the cemetery.
The old spruce trees became very tall, and their roots caused damages on the tombstones. Some of the highest trees were cut during the 1990s, and in 2017 the remaining ones were removed. Counting the annual rings showed that the trees had been planted about the year 1930.
The road along the cemetery was constructed during the 1876 re-establishing of the farm borders. The road was then made a common road across the land properties in the <
The Årstein cemetery has been extended three times: in 1934, 1969 and 2001. Vicar Tore Vatne Helland inaugurated the newest section on 8 July 2001. This extension implied that the last of the fields in this area, <
Sources:
Johnsen, Hans Marin. 1999. Årstein – ei kort brukerhistorie.
Johnsen, Hans Marin. 2004. Årstein Navneverk.
Lind, Johan and Kristine Lind Grøttland. Ca. 1970. Årstein i gamle dager.
Ministerialbøker for Ibestad. (Ibestad Ministerial books.)
Skylddelingsforretning 1876. (Survey Function of 1876).
Responsible for the text: Ove Olsen, of Gratangen Historical Association
Translation into English: Stein Thraning
Árjogeargi girkogárdi, boares oassi
Girkogárdi rahppui 1882:s. Dassážii ledje hávdádan olbmuid Rivttágis Ivvárstádis. Fanasjohtin Ivvárstádii sáhtii leat guhki ja lossat go galggai jábmi hávdádit. Historjá čájeha ovdamearkkaid goas hávdádanjohtin lea deaivan heajus dálkki. Girkogárdi lea viidánan golbma háve; 1934:s, 1969:s ja 2001:s.
Árjogeargi girkogárdi, boares oassi
Girkogárdi rahppui 1882:s. Boares oassi lea 50m x 40m stuoris. Ovdalgo deike bođii girkogárdi, de fertejedje olbmot Rivttágis johtit guhkás fatnasiin vai hávdádit sin jábmiid. Mátki sáhtii leat várálaš ja Árjogeargi girkogárdi šattai geahpádus ássiide.
Boalvvir Saugestad oinnii dárbbu vuona siste vuođđudit girkogárddi. Historjá muitala movt son lei áŋgir ásahit Árjogeargái girkogárdi. Maŋŋá son lei válljejuvvon sátnejođiheaddjin Ivvárstádis 1881:s lei sus dan mađe doarjja álggahit ásahemiin. Anders Kristoffersen, gii lei Saugestada bargi, šattai girkogárddi bearráigeahčči.
Eanaš guovddáš oasis Rivttágis geavahišgohte dasto dán girkogárddi.
Ovcci olbmot hávdáduvvo vuosttaš jagi. Oktasaš jávisteapmi lei skábmamánu 1.beaivvi. Jahki maŋŋá lei lohku lassánan golbmanuppelohkái. 1891:s hávdáduvvo dás gávccinuppelot olbmot.
Dat guokte vuosttaš hávdádeamit ledje cuoŋománu 20.beaivvi 1882:s. Leigga Mikkel Johnsen r.1790 iežas mánáidmánáin, John Jakobsen r.1855. John jámii guovvamánu 11.beaivvi ja su áddjá fas njukčamánu 16.beaivvi. Jus olmmoš jámi dálvet, de lei vierru gistu bidjat návstii dassážii duollu suttai.
Boahtte hávdádeapmi lei geassemánu 12.beaivvi go Randi Halvorsdatter, Elveneshaugen, hávdáduvvui.
Vuosttaš oassi 1900-logus jodde guossamuoraid. Vuolit oasis girkogárddis huksejuvvui fas áiti mii dađistaga gaikkoduvvui. Bargobiergasiid vurkejedje baicca biellotoartnas man ledje ceggen maŋŋá girkogárddi vuosttaš viiddideami. Biellotoartna lei bajimusas girkogárddis luotta lahka. Riđđu njeiddii dan ovdal girku ieš lei gárvvis geavaheapmái. Dasto atne baicca biellu ovttain dain guokte bielluin girkus mii huksejuvvui maŋŋá.
Čállosiin hávdegeđggiin sáhttá gávdnat ollu historjjá. 1900-logu álggus sáhttá ávaštit movt epidemiijat guoskkahedje ollu bearrašiid. Dain geain leat sámi dahje kveana máttut sáhttet várra gávdnat iežaset fulkkiid dan boarráseamos oasis.
Ruohčasat dain stuorra guossamuorain vahágahtte hávdageđggiid. Danne 1990-jagiin čulle moadde dain stuorimus muorain, ja 2017:s čulle daid maŋimus guossamuoraid. Jahkelanjat čájehedje ahte ledje muoraid joddan 1930-jagiin.
Geaidnu mii lea girkogárddi guora vuođđuduvvui 1876:s. Dat lei dalle oktasaš geaidnu eatnamiid badjel “Nesset”:ii maid gohčodedje Strandveien. Geaidnu guhkiduvvui ja ođasmahttojuvvui go huksejedje ođđa girku. Nammajuolludus oktavuođas 2010:s šattai namma Kirkeveien.
Girkogárdi lea viiddiduvvon golbma háve: 1934:s, 1969:s ja 2001:s. Suohkanbáhppa Tore Helland vihahii maŋimus oasi suoidnemánu 8.beaivvi 2001:s, dasto dat maŋimus bealdu dáppe “Glugget”:is (dološdáru: gluggi, rahpan, várdu) šattai girkogárdin.
Gáldut:
Johnsen, Hans Marin: Årstein – ei kort brukerhistorie. 1999 Johnsen, Hans Marin: Årstein Navneverk. 2004 Lind, Johan og Lind Grøttland, Kristine: Årstein i gamle dager. Sullii. 1970 Ministerialbøker for Ibestad Skylddelingsforretning 1876
Teaksta vásttolaš: Ove Olsen, Rivttága Historjájoavku
Jorgaleaddji lea Sunná Kielland Einejord
