Forliksrådet benyttes for å løse tvister i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister eller tvister i forretningsforhold. Først må du varsle den du ønsker å gå til sak mot skriftlig. Deretter må du inngi en forliksklage til forliksrådet - vanligvis i den kommunen der klagemotparten bor. Du trenger ikke å bruke advokat. Forliksrådet skal alltid forsøke mekling mellom partene, og kan også i mange tilfeller avsi dom. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning. Det vil blant annet innebære at en avgjørelse i forliksrådet blir stående dersom den ikke bringes inn for tingretten, og at den kan tvangsfullbyrdes via namsmannen.

Det er et forliksråd i hver kommune. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer. Medlemmene velges av kommunen for fire år om gangen.

Personer eller firma som har et krav mot en annen person eller firma.

Rettsgebyrloven § 7 regulerer plikten til å betale gebyr.

Hva er forliksrådet?

Statsforvalteren har tilsyn med forliksrådene.

Se rettsgebyrloven § 7, domstolloven §§ 27 og 28, tvisteloven kapittel 6 og rettsgebyrforskriften § 3-2.

Tvisteloven
Rettsgebyrforskriften
Rettsgebyrloven
Domstolloven

Det er en fordel at forliksklage blir levert skriftlig, men du har også adgang til å framsette klagen muntlig ved personlig frammøte. I forliksklagen må du kort angi hva du krever og hva som er grunnlaget for dette. Du må dessuten oppgi utførlig navn og adresse til den innklagede.

Viktig dokumentasjon, slik som faktura, betalingsavtale o.l.

Dommer i forliksrådet kan innen én måned ankes til tingretten. Det er begrenset ankemulighet for rettsforlik.